Veiledning for overgang til nytt ulempesystem

Bakgrunn

NJ og MBL ble ved tariffoppgjøret i april 2022 enige om å innføre et nytt system for kompensasjon av ulempe. Systemet skal være timebasert, i motsetning til det gamle systemet, som vi gjerne kan kalle blokkbasert.

Det gamle systemet

I de fire forskjellige avtalene (MBL avis, MBL ukepresse, MBL digtale medier og MBL etermedier) ble dette behandlet litt forskjellig:

Klikk for å forstørre

* pr. påbegynt halvtime

Vi ser først på MBL avis, MBL ukepresse og MBL digtale medier.

På hverdager var døgnet inndelt i tre blokker:

  • Tidlig kveld, fra 18 til 21.

  • Sen kveld/natt, etter kl. 21.

  • Morgen, som i utgangspunktet er definert som mellom 06 og 07.

Og helgene ble kompensert ved at en fikk et helgetillegg, uavhengig av hvor lenge en hadde arbeidet, bare en hadde arbeidet på lørdag etter kl. 13 og på søndag før kl. 18.

Det eneste som skilte de tre overenskomstene var helg og høytid, hvor MBL ukepresse hadde noe høyere satser.

MBL etermedier hadde et timebasert system, men slik at det var likt gjennom hele døgnet, og at man fikk utbetalt tillegg pr. påbegynt halvtime.

Det nye systemet

Det nye systemet kompenserer pr. time. Og desto større ulempe, desto høyere er ulempesatsen.

Hverdager

Når vi skriver at det nye systemet kompenserer pr. time, så må det modifiseres. For eksempel får man 80 kr for tiden mellom 18 og 19. Og en får ganske riktig kr 80 dersom en har en vakt som for eksempel begynner kl 12 og er ferdig kl. 19. Men dersom vakten er ferdig kl. 1830 vil en bare få for en halvtime, dvs kr 40. Og arbeider en til kl. 1815 vil en få for et kvarter, dvs. kr 20.

  • Hvis en har en vakt som begynner kl. 16 og varer til kl. 21 vil en få kompensasjon for hver av de tre timene etter kl. 18. Altså 80 kr + 80 kr + 80 kr, tilsammen kr. 240.

  • Hvis vakten er ferdig kl 22 vil en få 80 kr + 80 kr + 80 kr + 90 kr, tilsammen kr 330.

  • Og varer vakten til midnatt vil en få 80 kr + 80 kr + 80 kr + 90 kr + 100 kr + 100 kr, tilsammen kr 530.

  • Og varer vakten til kl. 0030 vil en få 80 kr + 80 kr + 80 kr + 90 kr + 100 kr + 100 kr + 50 kr, tilsammen kr 580.

Formuleringen som viser at det er arbeidet tid som skal beregnes, finner vi i innledningen til § 21.1, hvor nøkkelordene er «arbeidet tid»:

Følgende satser utbetales for arbeidet tid innenfor angitte tidsrom:

Timen mellom 06 og 07 ga forhandlerne visse utfordringer. Som kjent gir det gamle systemet en kompensasjon på kr 114 pr. påbegynte halvtime, altså kr 228 for en time. Hvis en skulle gi en tilsvarende kompensasjon i det nye systemet måtte en enten øke satsene gjennom hele døgnet dramatisk, noe som var uaktuelt av økonomiske grunner. Eller lage en ordning hvor det ble gitt en særskilt høy sats for timen mellom 6 og 7. Det siste ville bryte med systemets grunnleggende tankegang: Desto større ulempe, desto større ulempekompensasjon.

Til slutt ble forhandlerne enige om et kompromiss: Den sentralt avtalte satsen mellom 06 og 07 blir på 120 kr. Men det skal i tillegg utbetales lokalt et tillegg på minst kr 110 for timen mellom 06 og 07. Følgelig vl det alltid vil bli utbetalt minst kr 230 pr. time uavhengig av om man har en lokal avtale eller ikke for timen mellom 06 og 07.

Her har vi avtaleteksten:

Arbeidstid mellom kl. 6 og 7 utløser et samlet lokalt og sentralt avtalt ulempetillegg på minimum kr 230 pr. time.

Vi kommer tilbake til hvordan kostnadene til dette skal beregnes.

Helger

Helgene ga forhandlerne også en del utfordringer. Men først hvordan satsene ble:

Klikk for å forstørre

Den store utfordringen her var knyttet til at en god del bedrifter har svært korte helgevakter. Det er for eksempel ikke uvanlig at en har vakter på to timer på lørdag og tilsvarende på søndag. Eller at en har en halv vakt på lørdag og den andre halvparten på søndagen. Problemet her var at en etter det gamle systemet fikk det samme beløpet utbetalt enten en arbeidet to timer eller ti timer.

Forhandlerne ble enige om å løse dette ved å lage en regel som innebærer at dersom en arbeider kortere enn syv timer, så skal ulempekompensasjonen beregnes som om vakten var på syv timer. Utgangspunktet skal være den kompensasjonen en har fått, og så multipliseres kompensasjonen opp til som om den var syv timer.

Eksempel: En vakt er på to timer, og den begynner lørdag kl. 06. En får da i utgangspunktet kompensasjon fra 06 til 08, og det er kr 230 + kr 120. Dette gir et snitt på kr 175. Dette multipliseres så med syv, og det utbetales følgelig en kompensasjon på kr 1225.

Her har vi avtaleteksten:

Der den ansatte har en vakt som er kortere enn 7 timer på en lørdag, en søndag eller en høytidsdag, skal ulempekompensasjonen beregnes som om vakten var på 7 timer. Beregningen foretas ved å ta den gjennomsnittlige ulempe-kompensasjonen pr. time som er arbeidet og multiplisere med 7.

Høytid

Høytidene ble beregnet ved at en tok det tidligere forholdet mellom helg og høytid i avisavtalen og multipliserte opp satsene. Resultatet ble som følger:

Om denne veiledningen

Klikk for å forstørre

Hva som er høytidsdager er formulert på en noe annen måte enn i den gamle avtalen. Teksten finnes i § 21.3, og lyder som følger:

Høytid kompenseres på følgende måte:

A. 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kr. himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag: Høytidssats for hele vakten.

B. Påskeaften, julaften og nyttårsaften: Høytidssats for hele vakten dersom den slutter etter kl. 12.

C. 1. og 17. mai: Høytidssats for hele vakten dersom den begynner før kl. 18. Dersom dagen deretter er en helligdag, så betales det høytidssats uavhengig av begynnertidspunkt frem til kl. 24.

Overtid og helg/høytid

I tråd med dagens praksis skal det ikke utbetales ulempetillegg dersom det arbeides overtid på en hverdag, dersom ikke annet er avtalt eller praktiseres lokalt. Men dersom det arbeides overtid i en helg eller på en høytidsdag, så skal det utbetales både overtidstillegg og ulempetillegg.

Eksempler på arbeid i helgene:

  • Du arbeider to timer overtid en søndag formiddag. Da skal du få to timers overtidsbetaling pluss syv timer ulempetillegg.

  • Du arbeider en ordinær vakt på syv timer en søndag formiddag. Du blir så bedt om å arbeide to timer overtid. Da skal du få to timers overtidsbetaling pluss ni timer ulempetillegg.

  • Du arbeider åtte timer overtid en søndag. Da skal du få åtte timers overtidsbetaling pluss åtte timer ulempetillegg.

  • Du arbeider fem timer ordinært lørdag og fem timer ordinært på søndag. For dette får du syv timer ulempebetaling på lørdag og syv timer ulempebetaling på søndag (jf. regelen om at du skal ha betalt for minimum syv timer ulempe pr. døgn i helgene). Så blir du bedt om å jobbe overtid. Da får du ikke ulempetillegg for de to første timene, fordi du alt har fått betalt for syv. Ulempe løper først fra og med tredje overtidstime. Lørdag og søndag sees hver for seg.

Eksempler på arbeid på hverdager:

  • Du arbeider overtid på en fridag fra 14 til 21. Du får bare overtidsbetaling, ikke ulempebetaling.

  • Du arbeider ordinært 14 til 21, deretter to timer overtid frem til kl. 23. Du får ulempebetaling fra 18 til 21, og overtidsbetaling fra 21 til 23.

Overgang til nytt system

Vi tror det er lurt å håndtere overgangen til nytt ulempesystem i tre runder. En kan godt slå alle sammen, og en kan tilpasse rekkefølgen etter det som passer den enkelte bedrift. Men det er hensiktsmessig å dele opp prosessen i tre etapper:

  1. Beregne kostnadene knyttet til de sentralt avtalte satsene etter gammelt og nytt system, og beregne konsekvensene av dette.

  2. Beregne verdien av lokalt avtalte satser.

  3. Forhandle om innføringen av det nye systemet, deriblant tilpasning av lokalt avtalte satser til det nye systemet.

Kostnader knyttet til sentrale satser

I utgangspunktet er dette en ganske grei sak. En skal beregne to størrelser:

  • Hvor mye koster den nåværende turnusen pr. år og pr. ansatt etter det gamle systemet, etter de sentralt fastsatte satsene.

  • Og hvor mye vil den nåværende turnusen koste pr. år og pr. ansatt etter det nye systemet, også her beregnet etter de sentrale satsene.

En skal i denne beregningen altså bare beregne kostnaden etter de sentralt avtalte satsene.

Mange bedrifter og redaksjonsklubber vil klare dette greit på egen hånd. Men for dem som synes at dette er vanskelig har vi en god nyhet:

MBL og NJ har utarbeidet et system som beregner dette. Dere må bare sende oss den nåværende turnusen, så får dere beregningene tilbake. Men litt arbeid kreves fra dere:

Dere må legge den nåværende turnusen inn i et Excel-ark som dere kan laste ned fra denne siden (som dere også finner i menyen øverst til høyre).

Her er vi klar over at mange redaksjoner kan ha forskjellige turnuser som går over forskjellig lengde. For eksempel kan nyhetsredaksjonen ha en fireukersturnus, mens sportsredaksjonen har en toukersturnus – og kulturredaksjonen en treukersturnus. Dette er ikke noe problem. Bare send inn tre Excel-dokumenter, ett for hver turnus.

Veiledning for utfylling av Excel-skjemaet finner dere her (som dere også finner i menyen øverst til høyre).

Når dere enten har beregnet selv eller fått beregningene fra MBL og NJ, så vil dere se at dere kan havne i en av tre situasjoner:

  1. De ansatte taper penger på overgangen.

  2. De ansatte har en gevinst på mellom 0 og 1000 kr pr. år og pr. ansatt.

  3. De ansatte har en gevinst på over 1000 kr pr. år og pr. ansatt.

De ansatte taper på overgangen

Her må bedriften kompensere tapet, og gjennom forhandlinger med de ansatte komme frem til en hensiktsmessig måte å gjøre dette på.

Vi vil anbefale at dette gjøres ved at en lager en lokal avtale der de ansattes tap kompenseres ved lokalt avtalte satser. Dersom en allerede har lokalt avtalte satser må disse satsene justeres slik at de ansatte får den ønskede kompensasjonen.

Vi understreker at satsene skal justeres slik at de ansatte i gjennomsnitt skal kompenseres.

Eksempel: De ansatte taper 1000 kr pr. år og pr. ansatt. Beregninger viser at dersom de ansatte får et ekstra tillegg på 10 kr for vakten mellom 18 og 19, og 20 kr for vakten mellom 19 og 20, så vil det innebære ca 1000 kr pr. år i gjennomsnitt. Og følgelig vil de ansatte gå i balanse. Følgelig blir det laget en lokal avtale om dette.

De ansatte har en gevinst på mellom null og 1000 kr

Dette er det enkleste tilfellet. Her må bedriften betale de økte kostnadene.

De ansatte har en gevinst på over 1000 kr

Her må bedriften på en aller annen måte få kompensert for utgiftene ut over 1000 kr pr. ansatt pr. år.

Dersom bedriften har lokalt avtalte ulempesatser kan en gennom forhandlinger mellom bedrift og redaksjonsklubb bli enige om å redusere de lokale satsene slik at gevinsten for de ansatte begrenses til 1000 kr pr. ansatt pr. år.

Alternativt kan bedrift og redaksjonsklubb bli enige om en reduksjon av andre goder som de ansatte måtte ha. Nok en gang med det mål for øye at de ansatte skal få en gevinst som ikke overstiger 1000 kr.

Det er også en mulighet å bringe dette beløpet inn som et element i de lokale lønnsforhandlingene. Ved at gevinsten for de ansatte som overstiger 1000 kr regnes som et beløp som de ansatte allerede har fått.

Forhandle om innføringen av det nye systemet

Vi har ovenfor på mange steder foregrepet det som er temaet her, nemlig de lokale fohandlingene om innføring av et nytt ulempesystem.

Aller først vil vi understreke at de lokale forhandlingene skal basere seg på de gjeldende turnuser.

Forhandlingene vil måtte basere seg på mange og tildels kompliserte beregninger. Og begge parter har full anledning til å be om assistanse fra de sentrale parter.

Der det sannsynligvis vil bli mest komplisert er der en allerede har lokalt avtalte ulempesatser. I og for seg er det ikke noe i veien for at en bare viderefører disse. Dersom det for eksempel står i en lokal avtale at de ansatte skal få 1000 kr ekstra for hver helgevakt, så er det ikke noe i veien for å fortsette å gjøre det.

Men en annen løsning at en regner om de gamle satsene til det nye systemet. I eksempelet ovenfor kan løsningen være at en ser på hvor lange helgevaktene er. Hvis det viser seg at de i snitt er på åtte timer, så kan en bli enige om at det lokalt skal avtales at de sentralt avtalte helgesatsene skal påplusses 125 kr pr. time.

Der de ansatte tjener i snitt mer enn 1000 kr på overgangen må det forhandles om tiltak som gjør at gevinsten ikke overstiger denne summen.

Der bedriften har kostnader utover 1000 kr pr. ansatt ved overgang til nytt system, og dette ikke er dekket inn på andre måter, skal denne kostnaden tas inn i de lokale forhandlingene.

Vi anbefaler at en systematisk må:

  • Gå gjennom alle ulempetillegg som er avtalt lokalt.

  • Beregne verdien av disse.

  • Vurdere om en skal konvertere disse til det nye systemet.

  • I så tilfelle forhandle om hvordan konverteringen skal skje.

Sentral ulempegruppe

MBL og NJ har nedsatt en egen gruppe som skal behandle alle spørsmål knyttet til overgangen til det nye ulempesystemet. Gruppen har følgende medlemmer:

  • Pernille Børset, MBL

  • Geir Engen, MBL

  • Harald H. Rise, MBL og Polaris

  • Dag Idar Tryggestad, NJ

  • Ketil Heyerdahl, NJ

  • Jørgen Braastad, NJ og VG

For spørsmål og kommentarer, ta kontakt med

Etter hvert som den sentrale ulempegruppen får innsikt i problemer i de lokale forhandlingene, så vil denne veiledningen kunne bli kontinuerlig oppdatert. Det kan derfor være lurt å besøke denne siden regelmessig mens en holder på med beregninger og forhandlinger.